I denne oppgaven skal jeg drøfte og ta stilling til påstanden: ”vitenskap er vår tids religion”. Jeg skal også gjøre rede for og drøfte om mennesket kan nå sannhet eller objektiv kunnskap. Jeg kommer til å ta i bruk filosofers syn på sannhet, og i tillegg velger jeg å sette det moderne mennesket opp mot menneskene som levde før 1600- tallet.
”Hva er egentlig sannhet?” er et spørsmål med mange svar. I artikkelen ”Medisinske sannheter, hva er det” formulerer O.Søvik viktige sannhetsteorier og syn på hva sannhet består i. Korrespondanseteorien er en av teoriene, og den var det Aristoteles som var først ute med å formulere: ”Sannhet er en form for overensstemmelse med virkeligheten”. Påstander og hypoteser må observeres og måles, og stemmer de med virkeligheten, er de sanne. Denne teorien er ifølge Næss mest utbredt blant filosofer, deriblant Aquinas og Russel. Den samme teorien er videreført frem til den dag i dag. ”Hva menneskene til enhver tid mener, er ifølge Russel helt likegyldig for sannhetsverdien”står det videre i artikkelen til O.Søvik. Bush gikk til krig mot Irak for å fjerne Saddam Hussein og for å sørge for at Irak ikke kunne bruke masseødeleggelsesvåpen som Bush sa de hadde. Det stemte ikke, de fant aldri noe masseødeleggelsesvåpen. Eksempelet fra nåtiden kommer overens med Russel sin uttalelse.
”Du skal ikke tro på alt du hører” lyder kjent for det moderne mennesket. Hver eneste dag blir vi utsatt for nyheter som slippes via radio, tv, aviser og reklame. Vitenskap og teknologi har lagt grunnlaget for globaliseringen, som sprer nyheter og vitenskap ut over verden, som er særegent for den moderne tid. (Historie og filosofi, Cappelen, side 92) Ofte blir nyheter omdiskutert og sett fra andre perspektiver avhengig av hvilket blad du leser, eller hvilken tv-kanal du ser på. Media legger til rette for hva de ønsker at publikum skal vite, og hva styret i landet vil at folket skal få kunnskap om. Statens dokumenter kan for eksempel hemmeligstemples, og vil dermed være usynlige for offentligheten. Falske papirer eller oppfunnede sannheter kan dermed bli offentliggjort som en erstatning for de skjulte dokumentene. Dermed får vi kunnskap fra feil kilder. ”Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret, kommer vi nærmere sannheten.” sa Pierre Abelard.
Å være kritisk til informasjon som blir oppgitt er helt nødvendig for det moderne mennesket. Før 1600- tallet var ikke vitenskapen utarbeidet, og uten tilgjengelig informasjon var det ikke mulig å dobbeltsjekke om det man hørte var riktig. For det moderne mennesket er problemet omvendt; vi får for mye informasjon og klarer ikke sortere ut hva som er sant eller usant. I dag kan hvem som helst publisere artikler på internett og undertegne med ”professor”. Og det moderne mennesket har en tendens til å være naivt og tro på at alle med hvite frakker og skilter på brystet der det står ”vitenskapsmann”, forteller sannheten. Vi glemmer at samtidig som at teknologien utvikler seg, utvikles også juksepaver.
”Uten regi vil vitenskapen antakelig være uforståelig for de fleste og dermed lite egnet til å gi oss de entydige løsningene som vi ofte etterspør.” (Historie og filosofi, Cappelen, side 103.)
Vitenskapen er så avangsert at tv- programmer er lagt til rette for bestemte målgrupper, avhengig av hva publikum trenger å forstå, og hva vi ikke trenger å forstå. Teknologien er dessuten blitt en del av oss selv og vår virkelighetsforståelse, og for det moderne mennesket blir vitenskapen nærmest usynliggjort. Usynliggjort med tanke på at vi tar teknologien for gitt. Vi er omringet av teknologi, teknologi som hele tiden utvikles i sammenheng med nyere vitenskap, og en tilværelse uten blir sett på som umenneskelig. Vi har blitt avhengig av tingene rundt oss, våre redskaper. I romanen ”Mannen uten egenskaper” skrevet av den østerrikske forfatteren Robert Musil (1880-1942) sier en person: ”Vi har ikke lenger noen indre stemmer i oss; i dag vet vi for mye, forstanden tyranniserer vårt liv”. Det moderne mennesket bor gjerne i storbyer, der moderniseringen har skapt en tilværelse der folk flest løper med mobilen på lomma, og ipod’en på. Og på en måte slipper vi å tenke fordi hjelpemidler og redskaper serveres på sølvfat. Samtidig har ikke storbyer blitt så menneskefiendtlige som store filmskapere presenterte isatt på spissen-filmer, for mange år siden. For eksempel lagde den tyske filmskaperen Fritz Lang en svart hvitt stumfilm som het ”Metropolis”, og Charlie Chaplin har også lagd en film om storbyen som et sted hvor alt er blitt ekstremt teknologisk og hvor menneskene blir gjenstander i forhold til disse store tekniske oppfinnelsene. Det moderne mennesket kan også bli sett på som heldig, med drøssevis av muligheter til å oppnå drømmene sine.
Ved moderne vitenskap har det moderne mennesket fått evnen til å finne løsninger på problemer og måter å passere hindringer på. ”For mens vitenskapen til alle tider har vært teoretisk, er det først i moderne tid at den også har blitt løsningsorientert i praktisk forstand”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 120). Vi har altså evnen til å finne løsninger på problemer, men om løsningen vi velger er den riktige, er avhengig av øyet som ser. Kierkegaard sa at det er ”den sannheten som er av betydning for individets eksistens, som gir livet mening og verdi”. Hvis en person går med hele sin bevissthet inn for en sannhet, altså tror med all sin lidenskap på at noe er sant, når personen en form for sannhet; den subjektive sannheten. Jeg tror at flere mennesker kan si seg enige i det; hva som kan oppleves som sannhet for en person, kan oppleves annerledes for en annen. Hva en annen mener spiller dermed ingen rolle, om den troende er bestemt nok. Derimot kan vi aldri nå fram til kunnskapen om den objektive sannheten, og vi er dømt til å leve i uvissheten om hva sannhet er i seg selv, ifølge Lars Nygård sin artikkel ”Subjektet og sannheten- en filosofisk spasertur”. ”Den subjektive sannheten erstatter ikke det objektive sannhetsbegrep, men forutsetter det”, står også skrevet i artikkelen. Vil det si at sannhetssøken er forgjeves? Nysgjerrigheten i det moderne mennesket, (for øvrig mennesker som levde før den moderne tid og), lengter konstant etter svar. Hvor mye krefter et menneske legger i letingen er individuelt, men for det moderne menneske er det i hvert fall lettere å tilnærme seg sannheten enn det var for menneskene før den moderne tid, da vitenskapen og teknologien ikke var utviklet.
Det moderne mennesket går på butikken, kjøper en mobil, får med en bruksanvisning og lærer dermed hvordan mobilen kan brukes. Via bruksanvisninger som er tilpasset redskaper, er svaret på hvordan de er brukervennlige lett tilgjengelige. På samme måte får det moderne mennesket løsninger på hvordan det kan bli kvitt en sykdom; via en bruksanvisning som følger med medisinpakken. I tiden før 1600- tallet var det hovedsakelig religion som ga svar på det folk måtte lure på. Var et kne vondt, stod det i de eldre skrifter at medisinen var å legge et grønt blad på kneet over natten. Verden var Guds skaperverk, ”et ordnet kosmos hvor alt egentlig pekte tilbake på sin skaper”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 121).
I artikkelen ”Forfriskende religionskritikk” av Erik Tunstad står det at ”For Dawkins, som selvironisk betegner seg som ”en dypt religiøs ikke- troende”, er religion å betrakte som et overgrep, som et skadelig virus på hjernen”. Fra og med 1600- tallet var det ikke bare forskningsbasert teknologi som fant innpass i vår livsverden materielt, men den fikk også mye med hvordan vi tenker å gjøre. ”Vitenskapen ble en del av et ikke- religiøst prosjekt, som dypest sett handlet om å forstå verden og ens eget liv. Mennesket er ikke i besittelse av sannheten; det søker sannheten ved å hevde seg selv”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 122). Gud skulle ikke lenger være en veileder for det moderne mennesket, og den guddommelige orden kunne ikke lenger fastslås som en fasit.
Det sies at ”vitenskap er vår tids religion”, og ut i fra det kan vi tolke et rollebytte mellom Gud og vitenskap. For det moderne mennesket er det vitenskap som kan tilby forståelse og klarhet. Det sies at det er vitenskapen som kan nærme seg sannhet, samtidig som at det moderne mennesket må være vel vitende om at det aldri vil komme helt i mål. Vitenskapelig arbeid vil alltid bli foreldet i løpet av kort tid. ”En teori eller en forklaring ville alltid kunne forbedres eller korrigeres”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 123). Formulasjonen kommer overens med det moderne mennesket sin tankegang, der framskritt og utvikling står i fokus. Det å konstatere at vi kan ta feil er også et fenomen for det moderne mennesket, altså evnen til selvkorrigering. (Historie og filosofi, Cappelen, side 126).
Jeg tror at ”vitenskap er vår tids religion”, fordi forståelsen og klarheten ligger i vitenskapen. For meg er ikke svar som av verden er ”Guds skaperverk” troverdig, og andre, lignende svar, tror jeg vi kan se bort i fra. Samtidig tror jeg ikke at religion kommer til å forsvinne, da det gir tilhørighet og støtte til de som trenger det. For det moderne mennesket er det lettere å tilnærme seg sannheten, enn det var for flere hundre år siden. I dag tror de fleste at de kan nå den subjektive sannheten med egen bevisthet og lidenskap, men søken etter å komme i mål og få greie på den objektive sannheten kan være uendelig. Samtidig er kanskje ikke den objektive sannheten målet for det moderne mennesket, nå som fremskritt og utvikling står i fokus. Med vår tilpasningsevne og syn på sammenhengen mellom vitenskap og teknologi, ønsker det moderne mennesket at teorier skal videreutvikles og forbedres. Fremover i tid kommer det til å komme nye innspill, nye teorier om hva som er sannhet. Og når det gjelder oppfatning av sannhet, vil det sannsynligvis skje store endringer om hva som oppfattes som sannhet i dag, og hva som oppfattes om sannhet om hundre år.
Kilder:
- Historie og filosofi 2, Cappelen.
- Artikkelen ”Medisinske sannheter, hva er det” av O.Søvik
- Romanen ”Mannen uten egenskaper” skrevet av den østerrikske forfatteren Robert Musil (1880-1942)
- Nygård sin artikkel ”Subjektet og sannheten- en filosofisk spasertur”.
- Artikkelen ”Forfriskende religionskritikk” av Erik Tunstad
Kildene er oppgitt i teksten.
