SANNHET

I denne oppgaven skal jeg drøfte og ta stilling til påstanden: ”vitenskap er vår tids religion”. Jeg skal også gjøre rede for og drøfte om mennesket kan nå sannhet eller objektiv kunnskap. Jeg kommer til å ta i bruk filosofers syn på sannhet, og i tillegg velger jeg å sette det moderne mennesket opp mot menneskene som levde før 1600- tallet.
”Hva er egentlig sannhet?” er et spørsmål med mange svar. I artikkelen ”Medisinske sannheter, hva er det” formulerer O.Søvik viktige sannhetsteorier og syn på hva sannhet består i. Korrespondanseteorien er en av teoriene, og den var det Aristoteles som var først ute med å formulere: ”Sannhet er en form for overensstemmelse med virkeligheten”. Påstander og hypoteser må observeres og måles, og stemmer de med virkeligheten, er de sanne. Denne teorien er ifølge Næss mest utbredt blant filosofer, deriblant Aquinas og Russel. Den samme teorien er videreført frem til den dag i dag. ”Hva menneskene til enhver tid mener, er ifølge Russel helt likegyldig for sannhetsverdien”står det videre i artikkelen til O.Søvik. Bush gikk til krig mot Irak for å fjerne Saddam Hussein og for å sørge for at Irak ikke kunne bruke masseødeleggelsesvåpen som Bush sa de hadde. Det stemte ikke, de fant aldri noe masseødeleggelsesvåpen. Eksempelet fra nåtiden kommer overens med Russel sin uttalelse.
”Du skal ikke tro på alt du hører” lyder kjent for det moderne mennesket. Hver eneste dag blir vi utsatt for nyheter som slippes via radio, tv, aviser og reklame. Vitenskap og teknologi har lagt grunnlaget for globaliseringen, som sprer nyheter og vitenskap ut over verden, som er særegent for den moderne tid. (Historie og filosofi, Cappelen, side 92) Ofte blir nyheter omdiskutert og sett fra andre perspektiver avhengig av hvilket blad du leser, eller hvilken tv-kanal du ser på. Media legger til rette for hva de ønsker at publikum skal vite, og hva styret i landet vil at folket skal få kunnskap om. Statens dokumenter kan for eksempel hemmeligstemples, og vil dermed være usynlige for offentligheten. Falske papirer eller oppfunnede sannheter kan dermed bli offentliggjort som en erstatning for de skjulte dokumentene. Dermed får vi kunnskap fra feil kilder. ”Visdommens begynnelse er tvil. Tvilen stiller spørsmål. Når vi leter etter svaret, kommer vi nærmere sannheten.” sa Pierre Abelard.
Å være kritisk til informasjon som blir oppgitt er helt nødvendig for det moderne mennesket. Før 1600- tallet var ikke vitenskapen utarbeidet, og uten tilgjengelig informasjon var det ikke mulig å dobbeltsjekke om det man hørte var riktig. For det moderne mennesket er problemet omvendt; vi får for mye informasjon og klarer ikke sortere ut hva som er sant eller usant. I dag kan hvem som helst publisere artikler på internett og undertegne med ”professor”. Og det moderne mennesket har en tendens til å være naivt og tro på at alle med hvite frakker og skilter på brystet der det står ”vitenskapsmann”, forteller sannheten. Vi glemmer at samtidig som at teknologien utvikler seg, utvikles også juksepaver.
”Uten regi vil vitenskapen antakelig være uforståelig for de fleste og dermed lite egnet til å gi oss de entydige løsningene som vi ofte etterspør.” (Historie og filosofi, Cappelen, side 103.)
Vitenskapen er så avangsert at tv- programmer er lagt til rette for bestemte målgrupper, avhengig av hva publikum trenger å forstå, og hva vi ikke trenger å forstå. Teknologien er dessuten blitt en del av oss selv og vår virkelighetsforståelse, og for det moderne mennesket blir vitenskapen nærmest usynliggjort. Usynliggjort med tanke på at vi tar teknologien for gitt. Vi er omringet av teknologi, teknologi som hele tiden utvikles i sammenheng med nyere vitenskap, og en tilværelse uten blir sett på som umenneskelig. Vi har blitt avhengig av tingene rundt oss, våre redskaper. I romanen ”Mannen uten egenskaper” skrevet av den østerrikske forfatteren Robert Musil (1880-1942) sier en person: ”Vi har ikke lenger noen indre stemmer i oss; i dag vet vi for mye, forstanden tyranniserer vårt liv”. Det moderne mennesket bor gjerne i storbyer, der moderniseringen har skapt en tilværelse der folk flest løper med mobilen på lomma, og ipod’en på. Og på en måte slipper vi å tenke fordi hjelpemidler og redskaper serveres på sølvfat. Samtidig har ikke storbyer blitt så menneskefiendtlige som store filmskapere presenterte isatt på spissen-filmer, for mange år siden. For eksempel lagde den tyske filmskaperen Fritz Lang en svart hvitt stumfilm som het ”Metropolis”, og Charlie Chaplin har også lagd en film om storbyen som et sted hvor alt er blitt ekstremt teknologisk og hvor menneskene blir gjenstander i forhold til disse store tekniske oppfinnelsene. Det moderne mennesket kan også bli sett på som heldig, med drøssevis av muligheter til å oppnå drømmene sine.
Ved moderne vitenskap har det moderne mennesket fått evnen til å finne løsninger på problemer og måter å passere hindringer på. ”For mens vitenskapen til alle tider har vært teoretisk, er det først i moderne tid at den også har blitt løsningsorientert i praktisk forstand”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 120). Vi har altså evnen til å finne løsninger på problemer, men om løsningen vi velger er den riktige, er avhengig av øyet som ser. Kierkegaard sa at det er ”den sannheten som er av betydning for individets eksistens, som gir livet mening og verdi”. Hvis en person går med hele sin bevissthet inn for en sannhet, altså tror med all sin lidenskap på at noe er sant, når personen en form for sannhet; den subjektive sannheten. Jeg tror at flere mennesker kan si seg enige i det; hva som kan oppleves som sannhet for en person, kan oppleves annerledes for en annen. Hva en annen mener spiller dermed ingen rolle, om den troende er bestemt nok. Derimot kan vi aldri nå fram til kunnskapen om den objektive sannheten, og vi er dømt til å leve i uvissheten om hva sannhet er i seg selv, ifølge Lars Nygård sin artikkel ”Subjektet og sannheten- en filosofisk spasertur”. ”Den subjektive sannheten erstatter ikke det objektive sannhetsbegrep, men forutsetter det”, står også skrevet i artikkelen. Vil det si at sannhetssøken er forgjeves? Nysgjerrigheten i det moderne mennesket, (for øvrig mennesker som levde før den moderne tid og), lengter konstant etter svar. Hvor mye krefter et menneske legger i letingen er individuelt, men for det moderne menneske er det i hvert fall lettere å tilnærme seg sannheten enn det var for menneskene før den moderne tid, da vitenskapen og teknologien ikke var utviklet.
Det moderne mennesket går på butikken, kjøper en mobil, får med en bruksanvisning og lærer dermed hvordan mobilen kan brukes. Via bruksanvisninger som er tilpasset redskaper, er svaret på hvordan de er brukervennlige lett tilgjengelige. På samme måte får det moderne mennesket løsninger på hvordan det kan bli kvitt en sykdom; via en bruksanvisning som følger med medisinpakken. I tiden før 1600- tallet var det hovedsakelig religion som ga svar på det folk måtte lure på. Var et kne vondt, stod det i de eldre skrifter at medisinen var å legge et grønt blad på kneet over natten. Verden var Guds skaperverk, ”et ordnet kosmos hvor alt egentlig pekte tilbake på sin skaper”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 121).
I artikkelen ”Forfriskende religionskritikk” av Erik Tunstad står det at ”For Dawkins, som selvironisk betegner seg som ”en dypt religiøs ikke- troende”, er religion å betrakte som et overgrep, som et skadelig virus på hjernen”. Fra og med 1600- tallet var det ikke bare forskningsbasert teknologi som fant innpass i vår livsverden materielt, men den fikk også mye med hvordan vi tenker å gjøre. ”Vitenskapen ble en del av et ikke- religiøst prosjekt, som dypest sett handlet om å forstå verden og ens eget liv. Mennesket er ikke i besittelse av sannheten; det søker sannheten ved å hevde seg selv”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 122). Gud skulle ikke lenger være en veileder for det moderne mennesket, og den guddommelige orden kunne ikke lenger fastslås som en fasit.
Det sies at ”vitenskap er vår tids religion”, og ut i fra det kan vi tolke et rollebytte mellom Gud og vitenskap. For det moderne mennesket er det vitenskap som kan tilby forståelse og klarhet. Det sies at det er vitenskapen som kan nærme seg sannhet, samtidig som at det moderne mennesket må være vel vitende om at det aldri vil komme helt i mål. Vitenskapelig arbeid vil alltid bli foreldet i løpet av kort tid. ”En teori eller en forklaring ville alltid kunne forbedres eller korrigeres”. (Historie og filosofi, Cappelen, side 123). Formulasjonen kommer overens med det moderne mennesket sin tankegang, der framskritt og utvikling står i fokus. Det å konstatere at vi kan ta feil er også et fenomen for det moderne mennesket, altså evnen til selvkorrigering. (Historie og filosofi, Cappelen, side 126).
Jeg tror at ”vitenskap er vår tids religion”, fordi forståelsen og klarheten ligger i vitenskapen. For meg er ikke svar som av verden er ”Guds skaperverk” troverdig, og andre, lignende svar, tror jeg vi kan se bort i fra. Samtidig tror jeg ikke at religion kommer til å forsvinne, da det gir tilhørighet og støtte til de som trenger det. For det moderne mennesket er det lettere å tilnærme seg sannheten, enn det var for flere hundre år siden. I dag tror de fleste at de kan nå den subjektive sannheten med egen bevisthet og lidenskap, men søken etter å komme i mål og få greie på den objektive sannheten kan være uendelig. Samtidig er kanskje ikke den objektive sannheten målet for det moderne mennesket, nå som fremskritt og utvikling står i fokus. Med vår tilpasningsevne og syn på sammenhengen mellom vitenskap og teknologi, ønsker det moderne mennesket at teorier skal videreutvikles og forbedres. Fremover i tid kommer det til å komme nye innspill, nye teorier om hva som er sannhet. Og når det gjelder oppfatning av sannhet, vil det sannsynligvis skje store endringer om hva som oppfattes som sannhet i dag, og hva som oppfattes om sannhet om hundre år.

Kilder:
- Historie og filosofi 2, Cappelen.
- Artikkelen ”Medisinske sannheter, hva er det” av O.Søvik
- Romanen ”Mannen uten egenskaper” skrevet av den østerrikske forfatteren Robert Musil (1880-1942)
- Nygård sin artikkel ”Subjektet og sannheten- en filosofisk spasertur”.
- Artikkelen ”Forfriskende religionskritikk” av Erik Tunstad
Kildene er oppgitt i teksten.

The next Freud- me?

I want to direct my interest in Psychology from my hobby to my career.

There are so many questions to be asked about human behavior, and if it weren’t for the science of Psychology this questions might not be asked or go unanswered. I am curious about everything concerning human behavior (although “curiosity killed the cat”).

Curiosity plays a big part in human life, it is part of our adolescence and how we are socialized. Our community would never be the same if it was not for curiosity, because it contributed to the development of different philosophies, which also influenced on world development.

As long as I can remember I have been fascinated by how people act and behave. I can use my mum and dad as an example. Even though they have been married for many years, they are very different and have different opinions on many subjects.

In my spare time I enjoy skiing, dancing, being active in the nature and travelling. I love wonderful mountains and waterfalls, and I love the space nature give me to think. On the other hand, and this is an example of one of many wonderful contradictions in life, I seldom think, because I am always texting a message with my mobile phone when I’m out in the nature, afraid of being alone.

I now work part-time in a grocery store, and I have been teaching kids how to dance. It was easy to see all the different stages of development and variation in behavior, when I worked with the children, and I found it interesting. From my current position behind counter I also see a great deal of the human variation. The specter is wide, from young arrogant persons to literarily senile old citizens.

I like to study how people capture things in different ways, and how something can be difficult for somebody, but easy for somebody else.

I also like to listen to what others have to say, and I love to help people to find their own way to be happy. I think this is a good combination, which could lead to a professional career.

To study at university is something I have looked forward to do for a very long time, but what subject I’m going to study has been a difficult decision, since I haven’t been able to focus on a career, until now.

I have chosen psychology based on my interests and passion for helping people to see what they want in life and to make them happy. Studying psychology I can learn skills that can be helpful for people in difficult situations. I hope that I will be able to develop myself and my thinking in order to achieve a place The University of Cambridge. A good psychology degree could also be a valuable basis for any career, because understanding human behavior is important for success.

middelalderen

I middelalderen ca år 1000- 1400 var Europa dominert av en internasjonal kultur. I middelalderen ble det et gradvis kristent Europa og et felles alfabet, latin. På grunn av spredning av tekster og tanker ble det en internasjonal kultur som førte til en mer oversiktlig verden. Med jorden som universets midtpunkt var menneskenes hjem også et fast tilholdssted. Samtidig var det en usikker verden, jorden var fylt opp overnaturlige vesener, åndemakter, engler og demoner. Livet kunne dermed påvirkes avc ukontrollerbare krefter. Bønn var en viktig del av hverdagen, for å holde seg inne med de gode kreftene. Den som holdt seg til kirkens pålegg, kunne med fortrøstning se framover mot livet etter døden.

Dante Alighieri

Dante Alighieri (1265- 1321)

Den mest kjente forfatteren fra middelalderen var Dante Alighierei. Dante var hele livet forelsket i Beatrice, og ikke engang at han giftet seg med en annen kvinne slukket Dante sin livslange kjærlighet til Beatrice. Han vokste opp i en fattig familie og var en aktiv politiker. Han støttet keiseren og ikke paven. På grunn av at han ikke støttet paven ble Dante Alighieri dømt til eksil, som betyr at han må forlate landet. Konsekvensen for å ikke dra hadde blitt henrettelse.

Gjennom Dante sine fortellinger får man et innblikk i tankeuniverset til menneskene fra middelalderen. Man kan lese om vitenskap, deres syn på religion og filosofi. Dante skrev hundre songar, delt inn i tre grupper. Først fortellingen om reisen gjennom helvette, deretter skjærsheimen og til slutt himmelen. Dante skriver at hvis man levde et syndig liv, stod man i fare for å komme til helvette.

Ridderromantikk

På 1100- tallet oppstod en ny diktning kalt ridderromantikk. Og på 1200- tallet nådde ridderomantikken Norge.Kjærlighet var noe som sprengte alle grenser. Følelser og gjensidig affeksjon var det eneste som gjaldt. Ingen andre enn de elskende selv skulle bestemme hvem de skulle være sammen med. Ridderomantikkens syn på kjærligheten gjorde at tilbedelsen ble sterk, fordi den elskede som regel var uoppnåelig. Kjærligheten kunne mange ganger realiseres i døden.Soga om Tristram og Isond, handler om hvordan Tristram og Isond drikker en kjærlihetsdrikk som gjør at de bryer alle samfunnets normer. Isond er utro mot sin mann, kongen,og Tristram som er kongens nærmeste mann, bryter med sin herre. Fortellingen om de to elskendes håpløse kamp for å få hverandre, sev ned i folkedypet. Gjennom bøker og skuespillere ble ridderromantikkens idealer formidlet til vanlige mennesker.
Kjærlighet skal handle om følelser, og i dag er det frie følelser som gjelder. Kjærlighet mellom to mennesker kan fortsatt være sterk som i ridderromantikken, men det er vanlig å skille lag. Så det er lettere å ha håp om å finne ny kjærlighet, om det ble brudd mellom den gamle.

Fra drøm til virkelighet

Blogg nr 2 jeg har tenkt å skrive om er en blogg utenom det vanlige. Det handler om en familie fra Haslum som skriver om et anneledes og spennende år. Familien Galaasen Lund oppdaterer bloggen sin jevnlig. Familien som består av to voksne og to barn på 7 og 10 år skal seile tur-retur Karibien i 2008/2009.

Som mange andre har de lenge drømt om å ta et friår for å seile.. en eller annen gang.. når barna er store nok.. men ikke for store.. og når det passer med jobb. Etterhvert som man har jobbet noen år og barna blir eldre, blir en ting klart; slike drømmer passer aldri, eller alltid. Alt etter hvordan man velger å se det. Det er lett å se begrensninger istedenfor muligheter. Med mindre man tar et helt konkret initiativ, skjer det som kjent ingenting.

Frodes(Pappan i familien) rygg var den utløsende faktor for at langturen gikk fra drøm til konkret plan høsten 2006. Frode har lenge hatt en kranglete rygg, etter mange år med stuping på elitenivå. Frode oppererte ryggen, og var i lang tid pjusk i formen. Det var etter operasjonen familien innså hvor lite som skal til før man kanskje aldri har muligheten verken til å dra på langtur eller oppfylle andre drømmer. Det tok ikke lang tid før familien fant ut at drømmen skulle bli virkelig. Det tok 1 1/2 år på å forberede turen, mye skulle gjøres istand før avreise. Det skulle passe økonomisk, vaksiner måtte taaes og båten måtte piffes opp.

Bloggen heter Mango, og er oppkalt etter båten. Det er en god ide at denne familien blogger, for det gir familie og venner muliheten til å følge med på hvor i løypa og hvor i verden de er. Barna i familien har også en sjangse til å formidle deres opplevelse av turen, og antageligvis har de ikke den samme forståelsen som de voksne om hva som er et "fint seilas". Familien oppdaterer bloggen jevnlig og beskriver stoppestedene på turen med tekst og bilder. Bildene er fantastiske og jeg er ikke i tvil om denne familien har en fin tur.

her er bloggen->http://www.seiltur.no/mango/

Jeg er ikke fet, det bare ser sånn ut.

Skoleoppgaven var å skrive et innlegg på bloggen min om to bloggere. Jeg starter mitt første blogginnlegg ved å blogge om Erna Solberg. (http://ernasolberg.nettblogg.no/)

Erna Solberg (45) har vært leder for Høyre siden 2004. Hun kom inn på Stortinget i 1989, kommer fra Bergen og er innvalgt fra Hordaland. Partilederen til høyre kjemper nå for å få et borgelig flertall, som er et alternativ til det vi har nå. Jeg har gått inn på partileder, Erna Solberg sin blogg for å sjekke ut hvordan hun presenterer seg selv og sitt parti. Hovedinntrykket av partilederen er at hun ikke direkte satser på å drive sjarmoffangsiv mot ungdom, for hennes blogg passer bedre for akademikere enn unge mennesker. Det er et bittelite passbilde av Erna Solberg, ikke engang det berømte trampoline bildet var der, og det var tekst på tekst på tekst, som en løpsk tekstmaskin. På siden var det blinkende reklame, som viser hun er et offer for markedskreftene i bloggverden, selv om hun er partileder for høyre. Erna skriver om politikk og de sakene hun nå i de siste dagene før valget har frontet på bloggen sin er; "Høyre bryter ikke handlingsregelen", " Vi trenger lærere som vet hva pi er", "Over 250 000 i helsekø". Alle de tre innleggene jeg nevnte nå, handler om at en samfunn hele tiden må fornye seg, hele tiden investere langsiktig for framtiden. For Høyre er langsiktighet og ansvarlighet kjernen i hvordan de tenker om samfunnet. Skatt og skole, samferdsel og klima, er altså Høyrets prioritering.

Jeg var nysgjerrig om hun hadde frontet gårsdagens kritikk som kom fra en pr rådgiver fra vg- nett , som sa at Erna Solberg er for fet til å være partileder, fordi man blir mere opptatt av fedmen, enn politikken. Der tar Erna en kongelig standpunkt, og kommenterer ikke slike ting på sin blogg. I midlertid så har hun jo før kommentert utseende sitt i et avisintervju, og bevist at man ikke trenger å være pen for å gjøre karriere som kvinne. Erna Solberg lar seg ikke dupere rett før valget av smålige kommentarer om noen ekstra kilo. PR rådgiveren mente at det viser en kvinne uten kontroll når hun er såpass tykk, viser Erna Solberg at hun har kontroll over seg selv, og ordenes makt.

Som ungdom skulle jeg ønske at hun som har ressurser til å lage seg en fin blogg, hadde skapt litt mere rubrikker og små artikler som hadde vært fine for alle å lese. Nå må man jo ha tålmodighet for å orke å tråle igjennom millioner av ord hun har skrevet. Den seriøse skikkelsen, Erna Solberg, er i hvert fall en politiker som går frem for å fremstå som saklig, og ha innhold som selger. Ikke akkurat noen gummimann, slik som italias president, Giorgio Napolitano.